Jegh ar ei venninne som holder på å bli utbrent - hvis hun ikke er det allerede da... 

For henne er ”jobben alt” - den har tatt opp mer og mer av tiden hennes. Det er som hun ikke eksisterer utenom den. Det første hun tenker på når hun våkner og det siste hun tenker på når hun legger seg er at hun skulle vært på jobb og gjort nytte for seg. Et annet stikkord er:”perfeksjonisme”. Ingen detalj er for liten til at den ikke skal være under kontroll.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Hvordan kan jeg få henne til å innse at hun må stopp opp? Jeg ser hvordan dette sliter på henne - hun er en skygge av seg selv...

Hei!

Hm... det er ikke lett å komme i "kontakt" med en person som er i det stadie. Jeg har prøvd flere ganger å snakke en slik person til fornuft - de hører og er helt enig i det du sier, men det synker ikke inn og de endret ikke atferd...

Så lenge man er så sliten, blir man svært ensporet, og skal svært mye krefter til å endre syn - krefter man ikke har. Det letteste er å bli i det sporet man allerede er i - bare følge med toget... Det er som man går inn i en psykisk transe, som er innsides all fornuft og sunn refleksjon over sin egen situasjon.

Jeg vil anbefale en god terapeut eller et behandlingssenter. Jeg vet ikke hvor du bor, så det er vanskelig for meg å anbefale eventuell god terapeut på ditt hjemsted. Godthaap i Bærum har tilbud for utbrente, se www.godthaap.no

Det beste tilbudet for utbrente er i Sverige; Stressmottagningen ved Karolinska Sjukhuset, Stockholm. De skal være svært dyktige. De nordmenn som jeg har snakket med som har vært der, er veldig godt fornøyd. http://www.stressmottagningen.nu/

Lykke til