Det er viktig å sette grenser både ovenfor seg selv og andre.

Vet du dine grunnleggende prioriteringer og verdier, vil det være lettere å sette grenser og å si nei.

Noen ganger sier vi "ja" kun på refleks. La det derfor bli en vane å tenke deg litt om før du eventuelt sier ja, for eksempel ved å telle til ti eller be om betenkningstid.

Hvis perfeksjonisme styre livet ditt, bør du oppsøke psykolog. For lettere perfeksjonisme, kan det å bli mer klar over dine prioriteringer og verdier, hjelpe. Gjør ting "godt nok" - du trenger ikke være best i alt.

Det er ikke lett å sette grenser hvis du elsker jobben og nesten ikke kan få for mye av den. Når man er ”ruset” på engasjement og entusiasme, er det vanskelig å kjenne at man er sliten.

Hvis det er arbeidet som definerer identiteten din, vil du føle at du må forsette å arbeide (og ofte, må jobbe mer) for å føle deg kompetent og viktig. Da kan du risikere å bli arbeidsnarkoman og senere utbrent.

Du får et bedre grep på situasjonen din hvis du bruker mindre tid på å bekymre deg og mer tid til å ta tak i problemene. Noen konflikter eller uutholdelige situasjoner er ikke mulig å løse. I stedet for å tro at du kan takle og fikse alt, må du i noen tilfeller bare forlate det hele og gå videre.

Er du oppofrende, tar vare på andre på bekostning av deg selv og mener at egenomsorg er egoistisk? Da er du i faresonen for å bli utbrent, og du bør:

• finne en balanse mellom disse konkurrerende behov. Det er å ta ansvar og vise selvrespekt og tillate seg egenomsorg og sette passende grenser
• utvikle din evne til å være empatisk i din omsorg for andre og holde sympati under kontroll